Først telles stemmene
Stemmesedlene kontrolleres og telles. Blanke stemmer registreres separat og gir ikke mandater til en liste. Stemmeandel forteller hvor stor del av stemmene partiet har fått; et mandat er én plass i det folkevalgte organet.
Plassene fordeles mellom listene
Ved kommunestyrevalg brukes den modifiserte Sainte-Laguës metode. Listestemmetallet deles på 1,4, deretter 3, 5, 7 og så videre. De høyeste kvotientene får mandater til alle plassene er fordelt.
Det er listestemmetallet som brukes i dette oppgjøret. Personstemmer til kandidater på andre lister kan flytte listestemmer mellom listene. Prosent av stemmesedler alene er derfor ikke alltid nok til å gjenskape mandatfordelingen.
Deretter avgjøres hvem som blir valgt
Kandidatoppgjøret avgjør hvilke personer som fyller listenes plasser. Personstemmer og eventuell stemmetillegg fra partiet påvirker dette. Listerekkefølgen avgjør ved likt stemmetall.
Reglene for personstemmer er ikke identiske ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Følg veiledningen på stemmeseddelen.
Sammenlign samme type valg
Kommunestyrevalg og stortingsvalg velger ulike organer og har ulike regler. På valg.info vises de hver for seg. Endring i prosentpoeng er forskjellen mellom to prosentandeler, ikke prosentvis vekst.
Kilder og videre lesning
Valgdirektoratet – valgoppgjør ved kommunestyrevalgValgoppgjør og kontrollValgloven (gjeldende tekst) – LovdataLenkene ble sist kontrollert 13. oktober 2026. Informasjonen kan bli oppdatert fram mot valget.
Sist gjennomgått 13. oktober 2026. Faktagjennomgang mot offisielle kilder (Lovdata, Valgdirektoratet, valgmedarbeiderportalen), utført med KI-assistanse i utviklingsverktøyet. Ikke gjennomgått av en navngitt redaktør ennå. Meld fra om feil.